prosess masteroppgaven

4.3 Prosess

It’s probably a good idea to assume that everything is visual noise until proven otherwise.
Steve Krug / Don’t Make Me Think! 1

I dette delkapittelet vil jeg gå grovt gjennom prosessen min og komme med enkelte detaljer underveis. Hele prosessen ligger veldokumentert på prosessbloggen min på master.mhauken.no, så der er det mulighet for å lese mer.

Møte med J.E. Blad

Prosessen min startet med et møte med John Erling Blad, en aktiv bidragsyter på Wikipedia, som var interessert i at en student så nærmere på hvordan Wikipedia så ut visuelt. Etter min mening var dette et spennende utgangspunkt for en masteroppgave, og for at jeg kunne fordype meg i forsjellige touch-sensitive medier.

Research/analyse

Da selve temaet og fokusområdet var klart begynte research og analyse som jeg tidligere har beskrevet mer detaljert i kapittelet om research og analyse. Dette var en viktig del av prosjektet i den første perioden, og jeg har flere ganger i ettertid lurt på om jeg brukte for mye tid her, og om oppgaven hadde hatt godt av at skisseprosessen hadde vært lengre istedet. Når det gjelder research, har jo ofte det en tendens til å balle på seg ved at du stadig finner viktigere emner du bør sjekke ut. Dette er en naturlig del av prosessen, og kanskje det derfor var nødvendig med en såpass lang research-periode? Jeg var heldigvis hele tiden bevisst på å skissere ut ideer underveis og kontinuerlig jobbe visuelt. Dette tror jeg hjalp meg et stykke på vei da jeg på denne måten jobbet konkret med problemstillingen mens jeg drev med research.

Komprimert master

Jeg har skrevet mer om nytten av dette i delkapittelet om metode. Det var først etter at jeg hadde hatt en «komprimert masteroppgave», på våren 2011, at jeg følte at jeg begynte å få litt kontroll og oversikt over oppgaven min. Jeg var litt overveldet over all tiden vi hadde til rådighet og visste ikke hvilken retning det endelige resultatet mitt ville ta. Heldigvis hjalp en uke med «komprimert masteroppgave» meg til å få litt perspektiv på oppgaven og se mer på mulighetene jeg hadde i resten av masterprosjektet.

Retning

Sammen med veileder hadde jeg i starten av prosjektet kommet frem til 7 hovedfokusområder knyttet opp til Wikipedia som jeg skulle begynne å fokusere på:

  1. Sosialt
  2. Sortert
  3. Rikere
  4. Kart
  5. Glanzable
  6. Skalerbart
  7. Andre medier

I denne fasen jobbet jeg mest med forskjellige idéskisser, uavhengig av enhet. Dette hjalp meg til å tenke litt annerledes, og det var lettere å knytte ideer kun opp mot disse hovedområdene enn samtidig å ta hensyn til de to enhetene. Jeg var allikevel litt frustert i denne delen av prosessen da jeg ikke klarte å se hvordan dette kunne bli et endelig resultat. Vi snakket om at jeg kunne ha enkelte leveringer på de forskjellige fokusområdene, men dette virket veldig oppstykket for min del. I samarbeid med veileder, og bygget på funnene fra research, forenklet vi derfor oppgaven til 3 hovedfokusområder og enheter. Disse var:

  1. Desktop
    Wikipedia for studier
  2. Nettbrett
    Wikipedia for sofakroken og utforskning
  3. Smarttelefon
    Wikipedia for folk i farten

Dette gjorde det lettere for meg å fortsette prosessen da jeg hadde fått masse ideer innenfor de 7 hovedområdene jeg hadde tidligere, men nå hadde 3 mer håndfaste retninger å ta tak i.

Mobile First

Basert på de 3 retningene begynte jeg derfor å jobbe med den mobile løsningen først, da det tvang meg til å komme til kjernen av hva jeg ønsket å oppnå med designet mitt. Jeg jobbet såpass mye på denne retningen at jeg hadde omtrent en ferdig løsning for smarttelefon da det var klart for sommerferie. Dette gjorde at jeg nå, med utgangspunkt i den mobile løsningen, kunne fortsette videre med nettbrett-versjonen.

Praksisperiode

På dette stadiet var jeg 3 måneder i praksis hos Creuna i København som nevnt i forrige delkapittel. Mens jeg jobbet her lærte jeg masse om design for skjermer, samt at jeg parallelt fikk jobbet med versjonen for nettbrett, og fikk tilbakemeldinger på den av et bredt spekter av personer. Her jobbet jeg ut mange forskjellige retninger på designet, alle med utgangspunkt i lærdommene fra den mobile versjonen. Jeg innså i denne perioden at det kunne bli litt mye å favne over alle disse 3 forskjellige hovedfokusområdene og enhetene som jeg hadde satt opp. Jeg burde kanskje fokusere på de touch-sensitive mediene slik at jeg virkelig kunne fordype meg i disse? Av denne grunn forenklet jeg oppgaven og fortsatte å jobbe med de to versjonene jeg hittil hadde skissert på, smarttelefoner og nettbrett.

Brukertesting

Når jeg omsider hadde fått en logisk oppbygging av nettbrett-versjonen, begynte jeg å brukerteste løsningen for å se om alt var forståelig. Jeg vil i neste delkapittel gå nærmere inn på denne prosessen og hva jeg har basert de forskjellige valgene mine på.

Reelt innhold

Gjennom hele prosessen har jeg skissert ut ulike løsninger, både for hånd og på maskin. Helt fra de første maskin-skissene mine har jeg vært veldig nøye på å bruke reelt innhold. Alt innhold jeg har brukt på skissene mine er derfor hentet direkte fra Wikipedia slik at jeg med en gang kunne se om en løsning ville fungere og samtidig fikk beviser for at valgene jeg tok ga et funksjonelt resultat. Et eksempel på dette er en diskusjon jeg hadde med veileder om å plassere Wikipedias «Picture of the day» i headeren på nettbrettløsningen. Jeg fikk tilbakemelding om at dette bare ville fungere på slike og slike bilder, og jeg satt meg derfor ned og lagde et eksempel fra alle bildene fra den siste måneden. Jeg skalerte alle bildene til maks bredde og sentrerte dem slik at det kan automatiseres, og siden det fungerer bra for alle disse bildene, mener jeg at jeg har vist at “Picture of the day” i headeren kan være en god løsning.


Eksempel på utprøving av forskjellige bilder i headeren.