tablet

2.3.2 Nettbrett

Sommeren 2010 hadde vi, taktisk nok, lagt ferien innom London, slik at jeg kunne få tak i en iPad, som enda ikke var på markedet i Norge. Vi reiste rundt til alle Apple-butikkene i London, men de var omtrent utsolgt over alt. Jeg klarte heldigvis å få med meg et eksemplar før vi måtte dra hjem. Dette var et helt annet medium enn noe annet jeg hadde vært borti før. Det var ikke en smarttelefon, heller ikke en PC. Det var noe midt i mellom, med en klar, stor skjerm. De større mediehusene funderte på om dette var  «avisdreperen» de lenge hadde lurt på skulle komme. 1 2 Jeg visste ikke annet enn at dette var en ny, spennende plattform jeg kom til å benytte meg mye av, både som forbruker og som designer.

Hvordan brukes nettbrett?

En nyere undersøkelse fra Nielsen forteller oss mye om bruken av nettbrett. 3 Nærmere 70% oppgir å bruke maskinen foran TV’en, og hele 57% oppgir å bruke den i sengen. Ut i fra statistikken ser ikke brukerne på nettbrettene sine som «mobile» på samme måte som smarttelefoner, da f.eks. bare 21% av nettbrettbrukerne oppgir å ha den med seg mens de handler, mot 59% av smarttelefonbrukerne. Brukerne sier også at de ikke ser på nettbrettet som en smart-telefon, men mer som en datamaskin. 4 Ut i fra dette kan vi lese at iPadene til folk hovedsakelig brukes innenfor husets fire vegger. Nielsen illustrerer dette med et eksempel: Hvor ofte ser du noen som rusler gjennom en butikk mens de raskt sjekker prisen for noe på iPaden sin? Hva med folk som kjører mens de sjekker retningsanvisninger på et nettbrett? 5

Da jeg ikke har funnet noe demografi for nettbrettbrukere i Norge tar jeg utgangspunkt i undersøkelser fra USA. Her har nå 11% av den voksne befolkningen et nettbrett. 6 77% av disse oppgir at de bruker den daglig, og gjennomsnittlig 90 minutter hver dag. Et interessant aspekt som skiller nettbrett fra smarttelefoner er at flertallet ser på nettbrett mer som en «husholdningsenhet» enn en personlig enhet som smarttelefonen i aller høyeste grad er. Nettbrett deles som oftest mellom minst to brukere. Dette er et viktig element i designprosessen i forhold til hvordan det gjøres med brukerkontoer, innstillinger og lignende. Demografisk er de som foreløpig har nettbrett, såkalte early adopters, middelaldrende personer med høyere inntekt, og som følger nyhetene tettere og hyppigere enn resten av befolkningen. 7 67% av nettbrettbrukerne oppgir at det de gjør mest på denne enheten er «å surfe generelt» på internett. Et annet interessant aspekt er at i denne brukergruppen oppgir 71% at de foretrekker å lese og lytte til nyheter fremfor å se på det i motsetning til resten av befolkningen som ligger på 45%. 8

Når det gjelder nettbrett er dette et ganske nytt, men stadig voksende medium. I forhold til smarttelefonmarkedet er nettbrettmarkedet vesentlig mer homogent hva forskjellige enheter angår. 81% av nettbrett i USA er iPads. 9 I Norge er denne markedsledelsen enda større. Her har iPad nærmere 98% av markedet om man ser på besøk i de største norske nettavisene. 10 Dette betyr at når jeg lager løsninger for nettbrett kan jeg hovedsakelig ta utgangspunkt i iPad og benytte dette som en nøkkelenhet for designprosessen.

Design for nettbrett

Den største designmessige forskjellen mellom nettbrett og smarttelefoner er selvfølgelig at skjermen på nettbrett er mye større og har større muligheter for interaktivitet. En iPad-undersøkelse gjennomført av Nielsen Norman Group (NNG) høsten 2011 peker på at brukermønsteret også er forskjellig: På smarttelefoner ønsker brukerne for det meste rask tilgang til enkel informasjon, mens nettbrett er mer en «fritidsenhet» hvor brukerne ønsker mer dybde-innhold og opplevelser. 11

Med en variasjon fra 7 til 10 tommer er det også her en signifikant størrelsesforskjell å ta hensyn til. Når det gjelder navigasjon er det fingrene som gjelder også her. En fallgruve for nettbrett-design slik jeg ser det er at det er lett å legge til flere elementer og funksjoner enn i en mobilversjon, simpelthen fordi det er mer plass tilgjengelig. Dette er nok ikke alltid den beste veien å gå, da applikasjonen lett kan bli utvannet med unødvendige funksjoner. En av de store fordelene med smarttelefonapplikasjoner, etter min mening, er nettopp det at de er såpass fokuserte og rett på sak – dette er en styrke jeg som designer i størst mulig grad bør ta med meg videre til nettbrett. På grunn av annet format og en annen målgruppe bør den nok ha andre funksjoner og et annet fokus, men jeg mener det blir viktig å beholde denne enkelheten. Jeg kommer til å gå nærmere inn på dette i kapittelet om Mobile First.

Et annet funn Nielsen Norman Group (NNG) gjorde i forhold til knapper er at brukerne ikke vet at noe er trykkbart med mindre det ser ut som det er det, og ved at det visuelt reagerer ved trykk. 12 Knapper må derfor se trykkbare ut og være relevante i forhold til oppgaven de skal utføre. 13

Håndposisjon og aktivitetssoner

Som for smarttelefoner er håndposisjonen også på nettbrett svært avgjørende for hvilke områder som er lette å nå. Det kan derfor også her være smart å tenke over plassering av elementer i disse sonene med tanke på hva som er lett å nå, og hva som er vanskeligere. En illustrasjon på disse områdene kan sees øverst på siden.  For nettbrett er det to hovedposisjoner som gjelder:

  1. I deres ikke dominante hånd (eller liggende på en flate/lår el), mens de gjør gestures med en/eller flere fingre fra den dominante hånden
  2. Nettbrettet er mellom hendene, og de benytter begge tomlene.

Begge disse posisjonene kan fungere i begge retninger av brettet. Når det gjelder retning observerte Nielsen Norman Group (NNG) i sin undersøkelse at brukerne som oftest valgte én retning for økten og holdt seg til denne. 14  Sjeldent endret de retninger spontant, og i de tilfellene dette ble gjort var det fordi de trodde at de ville se bilde, video eller tekst i et bedre lys. Et lite flertall fortalte også at de foretrakk å benytte nettbrettet sidelengs i landskapsmodus.

Brukerne ble imidlertid ikke så veldig irritert over at de ble tvunget til å benytte enheten sin i en spesiell retning om programmet krevde dette. 15 Et viktig poeng å understreke i den sammenheng er at brukerne forventet samme interaksjon og innhold selv om retningen endret seg. Hvis dette ikke er mulig anbefaler NNG å være tydelig på at det finnes mer informasjon hvis man snur nettbrettet.

Gestures

Gestures er et viktig aspekt å tenke på også for nettbrett. Kanskje til og med viktigere enn for smarttelefoner? På nettbrett kan man blant annet i større grad benytte seg av stedsspesifikke gestures, som at swipe på en del av skjermen gjør en annen ting enn på den andre siden av skjermen. Et eksempel på dette er at du ved å swipe over et bilde får se flere bilder i en bildeserie, men om du swiper ved siden av bildet går du til neste side. Dermed er det flere måter å interagere med enheten på. Nielsen Norman Group forteller derimot i sin iPadundersøkelse at hvis swiping er aktivert, men ikke fungerer over hele skjermen kan brukerne lett bli irritert. 16 Det er derfor viktig å gi rikelig med plass til å interagere med swipes. Et annet vesentlig funn er at brukerne setter pris på visuelle hint, som piler eller instruksjoner, om hvordan de kan swipe for å kunne navigere seg videre i innholdet. 17

Scroll eller kort?

Nyhets- og magasinbransjen har i stor grad omfavnet nettbrett som sin nye plattform for innholdsdistribusjon. En av de første problemstillingene designere av disse løsningene står ovenfor er hvordan brukerne skal navigere mellom innholdet når teksten går over mer enn én skjermlengde. Her er det to hovedmuligheter: Scrolling eller kort. Scrolling gir deg mulighet til å ha så mye informasjon som du ønsker på én side. Det kommer ikke så mange brudd i leseflyten, men designeren har ikke kontroll på hva brukeren ser til enhver tid. En vanlig nettside er et godt eksempel på dette. Kort har derimot et mer kontrollert visningsområde, men til gjengjeld brytes leseflyten ved at en hele tiden må skifte kort. En PowerPoint-presentasjon er et godt eksempel på kort-modellen. Da jeg i min oppgave kommer til å jobbe med Wikipedia, en nettside bygget opp rundt scrolling, og som ville fått en dårligere brukeropplevelse ved bruk av kort-modellen er det ikke naturlig å gå nærmere inn i denne diskusjonen.

Andre muligheter

Som for smarttelefoner er det mange funksjonaliteter bygget inn i nettbrett som man ofte ikke har tilgang til på en normal datamaskin. Dette innbefatter blant annet gyroskop, GPS, kamera, akselerometer etc. Disse funksjonene er kanskje ikke like viktig for nettbrett-brukere da de hovedsakelig bruker dem hjemme, men det er allikevel viktige elementer å ha i bakhodet når man designer for denne plattformen.

Hva kan jeg ta med meg videre?

Det viktigste å bite seg merke i er nok at denne enheten for det meste brukes hjemme og av flere personer, og at brukerne ønsker mer dybdeinnhold og opplevelser. Det er også viktig å gi tydelige visuelle hint om hvor det finnes mer innhold, og hva brukeren kan gjøre for å få tilgang til det. Dette er spesielt viktig om gestures blir mye brukt som en del av brukergrensesnittet.

Videre lesing

Fotnoter:

  1. Rupert Murdoch Calls for the iPad to Kill Paper-and-Ink Newspapers. Fast COmpany (nedlastet 17. november 2011)
  2. How the iPad Could Kill Newspapers. The Dailt Beast (Nedlastet 17.. november 2011)
  3. In the U.S., Tablets are TV Buddies while eReaders Make Great Bedfellows. Nielsenwire (Nedlastet 17. november 2011)
  4. iPad app do and don’ts. UXBooth (nedlastet 17. november 2011)
  5. iPad app do and don’ts. UXBooth (nedlastet 17. november 2011)
  6. How people use tablets and what it means for the future of news. Jornalism.org (nedlastet 17. november 2011)
  7. How people use tablets and what it means for the future of news. Jornalism.org (nedlastet 17. november 2011)
  8. How people use tablets and what it means for the future of news. Jornalism.org (nedlastet 17. november 2011)
  9. 7 distruptive innovations. Mashable.com. (nedlastet 17. november 2011)
  10. Tabletmarked, du lzm. Det er et iPad-marked. Tablet-bruk på nettavisene våre i oktober. (nedlastet 17. novemeber 2011)
  11. iPad Usability 2nd edition. Nielsen Norman Group (nedlastet 17. november 2011)
  12. iPad Usability 2nd edition. Nielsen Norman Group. s. 32 (nedlastet 17. november 2011)
  13. iPad Usability 2nd edition. Nielsen Norman Group. s.38 (nedlastet 17. november 2011)
  14. iPad Usability 2nd edition. Nielsen Norman Group. s. 72. (nedlastet 17. november 2011)
  15. iPad Usability 2nd edition. Nielsen Norman Group. s. 72. (nedlastet 17. november 2011)
  16. iPad app do and don’ts. UXBooth (nedlastet 17. november 2011)
  17. iPad Usability 2nd edition. Nielsen Norman Group. s. 58. (nedlastet 17. november 2011)