2.4 Grid

«The most successful designs can be reduced to an essential intention: to create order out of disorder.»
Khoi Vihn / Ordering Disorder: Grid Principles for Web Design. 1

For mange designløsninger er bruken av grid et viktig aspekt, dette gjelder også i stor grad for skjermbaserte medier. Kanskje spesielt viktig med tanke på at man har mange forskjellige skjermstørrelser å forholde seg til. En grid gir struktur og balanse til en nettside, og det er bra på flere måter. For designere er det et nyttig verktøy for å organisere, planlegge og presentere informasjon. For brukerne er en grid med på å skape logikk og struktur, slik at de lettere kan navigere rundt på siden og fordype seg i innholdet.

Når man lager løsninger for skjerm, er man faktisk nødt til å lage et grid, enten man vil det eller ikke. Teknisk sett plasseres tekst i bokser, som dermed definerer en viss orden og struktur. For større løsninger er det svært viktig at griddet er gjennomtenkt. Formålet er at all informasjonen som skal inn på en side automatisk har en definert plass, slik at datamaskinen kan «spytte dette ut» og vite plasseringen. I Wikipedia sitt tilfelle kan dette være spesielt utfordrende, da innholdet er så variert. Grovt sett kan man si at det som her må defineres av griddet er tittel, ingress, innholdsfortegnelse, mengdetekst, faktaboks og bilder. Variasjoner i dybden på artikler kan derimot gjøre at det i realiteten bare er tittel og mengdetekst man har å forholde seg til. Utfordringen her er å lage et grid som presenterer alle typer innhold på en god måte, enten det er lite eller mye innhold.

Gridprosess

Khoi Vihn, tidligere Design Director for NYTimes.com, har skrevet en bok om griddesign for nettet kalt «Ordering Disorder – Grid Principles in Web Design». Et av hovedprinsippene han trekker frem her er at et grid skal fokusere på problemløsning først og det estetiske i andre omgang. Dette samsvarer ganske bra med mine tanker og prosessen rundt dette prosjektet. Det er grunnen til at jeg først gjør en grundig research før jeg begynner med utprøving, utforming og testing. Khoi hevder også at «Jo enklere griddet er, jo mer effektivt er det.» 2. Dette har jeg også erfart selv, ved at du får for mange valg i forhold til hvor innholdet skal plasseres om griddet er for komplisert.

Tim Brown, typemanager for Tipekit, argumenterer for at et godt utgangspunkt for griddet kan være typografien det hele er basert på. 3 Ved å basere dimensjonene i komposisjonen på modulære skalaer (som f.eks. Det gyldne snitt) ut fra den minste behagelige skriftstørrelsen, kan vi oppnå en visuell harmoni som han mener det ikke går an å finne i komposisjoner som bruker lett delbare tall el. Jeg liker tanken på å ta utgangspunkt i skriftsnittet som en sentral del av griddet. Skriftstørrelsen har tross alt mye å si i forhold til resten av innholdet. Om skriftstørrelsen er stor trenger den desto lengre linjelengde og linjeavstand, som er vesentlige elementer i et grid. Jeg er riktignok litt mer skeptisk til det å koble alt opp mot modulære skalaer og la disse tallene blindt få styre designet for matematikkens skyld. Med dette mener jeg at det er viktig å vise skjønn i forhold til f.eks. hvor lang linjelengden skal være fremfor at det gyldne snitt skal bestemme hvor lang linjeavstanden skal være basert på skriftstørrelsen. Det er allikevel et interessant innspill som jeg vil prøve ut og skissere nærmere på i løpet av oppgaven.

Folden

Jeg konkluderte tidligere med at den beste måten å navigere i innholdet på Wikipedia var å scrolle. Et aspekt som ofte blir tatt frem når det gjelder scrolling er begrepet «folden». Dette er et begrep som henger igjen fra trykkverdenen, men på skjerm refererer det til det man ikke ser uten å scrolle. Tidligere var det vanlig å presse mest mulig av innholdet over denne folden, men ettersom vi stadig har fått et bredere skjermspekter har dette blitt vanskeligere og etter hvert også vist seg å være unødvendig. En undersøkelse gjort av ClickTale allerede i 2007 viste at brukerne var like tilbøyelig til å scanne hele siden uansett sidestørrelse og om det er en fold eller ikke. 4 Brukerne bruker likevel mer tid mot toppen av siden, slik at utformingen av denne er viktig. Undersøkelsen viste også at footeren, altså bunnen av siden, også er et viktig element å tenke på. Brukerne leder mye oppmerksomhet mot slutten av scrollingen, og footeren får dermed ekstra oppmerksomhet når de nærmer seg bunnen. En viktig ting å ha i bakhodet er at folden har en veldig varierende posisjon alt etter hvilken enhet man ser innholdet på. Det er altså ikke et punkt man kan si folden er på.

Hva kan jeg ta med meg videre?

Et tydelig grid blir naturlig nok sentralt i oppgaven min, og det må fungere for artikler med ulik lengde og innholdstyper. Dette er et nyttig verktøy for å sortere informasjonen jeg skal presentere og som hjelper brukerne til lettere å navigere på siden. Jeg vil også skissere og undersøke om modulære skalaer kan passe inn i griddesignet og være et nyttig verktøy.

Videre lesing