2.9 Litteratur

En viktig del av undersøkelsen min har vært å lese andres tanker og undersøkelser i feltet jeg skal bevege meg inn på. Vedlagt følger en liten oppsummering av noe av litteraturen jeg har lest, samt konklusjoner som kan være praktisk å ta med seg videre. Jeg trekker kun frem hovedfunnene for at ikke oppgaven skal bli for stor og omfattende. Flere av funnene her vil jeg i tillegg komme nærmere inn på i prosjektrapporten.

Clay Shirky – Here comes everybody: How change happen when people come together

«We are living in the middle of a remarkable increase in our ability to share, to cooperate with another, and to take collective action, all outside the framework of traditional institutions and organizations.» 1 «Here Comes Everybody» handler om hva som skjer når personer blir gitt verktøy for å gjøre ting sammen, uten tradisjonelle organisasjonsstrukturer. Nettkultur er hovedfokus her, og Wikipedia er et viktig eksempel som blir brukt gang på gang.

Hva kan jeg ta med meg videre?

Vi må tenke annerledes når vi jobber for nettet! Vi må slippe oss fri og innse at vi ikke nødvendigvis har all kontroll, men at brukerne styrer det hele ubevisst. Dialog med brukere er derfor et viktig aspekt jeg bør ta med meg videre.

Khoi Vihn – Ordering Disorder: Grid Principles for Web Design

Det er skrevet mange bøker om grid, og hvordan designere skal benytte seg av dette, men svært få ser på grid til bruk i design for skjerm. I denne boken går Khoi Vihn inn på at grids er ekstremt viktig, kanskje spesielt for et så dynamisk medie som internett er.  «The most successful designs can be reduced to an essential intention: to create order out of disorder.» 2

Hva kan jeg ta med meg videre?

Grid for løsningen jeg lager blir viktig. Spesielt med tanke på at Wikipedia må kunne fungere på forskjellige skjermstørrelser. Den viktigste funksjonen til griddet blir å løse forskjellige problem jeg står ovenfor i forhold til utforming av forskjellige sider. Det estetiske kommer i andre rekke. Som tidligere nevnt argumenterer Khoi Vihn for at de mest velfungerende griddene er bygget som svar på veldefinerte problemer, og ikke ut fra det rent estetiske.

Daniel H. Pink – Drive

Motivasjon er et vesentlig område å tenke over når man jobber med et prosjekt som Wikipedia. Hva gjør at tusenvis av personer bruker tusenvis av timer med å bidra på Wikipedia uten å få noe spesielt igjen for det? For å forstå dette litt bedre leste jeg boken Drive – av Daniel H. Pink. Den handler mye om hvordan straff- og belønningssystemer ikke lenger virker så bra, og at vi trenger en oppgradering. I følge Pink er det 3 hovedelementer vi bør fokusere på: 3 Selvstendighet – ønsket om å styre våre liv, Mestring – trangen til å bli bedre og bedre i noe som betyr noe, og Mening – lengselen etter å gjøre noe godt for noe større enn oss selv. Og det er nok det siste punktet som er hovedgrunnen til at folk bidrar på wikipedia.

Hva kan jeg ta med meg videre?

Jeg fant etter hvert ut at det ble for mye å favne over motivasjon, og et gamification-aspekt i oppgaven min i tillegg til de andre fokusområdene mine. Av denne grunn ble ikke denne boken like interessant for min oppgave som jeg hadde trodd i starten. Motivasjonsaspektet i boken er likevel viktig å ta med seg videre med hensyn til min egen masteroppgave, og senere i arbeidslivet. I en masteroppgave som dette har jeg stor selvstendighet, får mulighet til å oppleve mestring og får jobbet med en oppgave med mening, så jeg har gode muligheter for å gjennomføre en masteroppgave motivasjonsmessig.

John Maeda – The Laws of simplicity

I denne boken går John Maeda gjennom ti prinsipper han har laget for å forenkle komplekse systemer. «The simplest way to achieve simplicity is through thoughtful reduction. When in doubt, just remove. But be careful what you remove.» 4 Boken handler om balansegangen mellom enkelhet og kompleksitet, noe som er spesielt relevant for min oppgave i forhold til Wikipedia.

Hva kan jeg ta med meg videre?

I denne boken har jeg lært noen grunnprinsipper for å forenkle og holde fokus på de viktigste elementene under arbeidet med oppgaven min. Noen av disse kan til tider være litt vanskelig å relatere til virkeligheten, men er uansett verdt å ta med seg. Det handler ikke bare om å fjerne alt som kan fjernes, men også om å benytte seg av flere andre metoder som forenkler det hele ytterligere. Forminsking, gjemming og inkludering er noen av disse verktøyene John Maeda omtaler og som jeg kommer til å benytte meg av senere i oppgaven.

Steve Krug – Don’t Make me think: A Common Sense Approach to Web Usability

Dette har i mange år vært Bibelen for brukervennlighet for skjerm. Den kom ut for 6 år siden, men tar likevel fremdeles opp viktige emner for personer som designer for skjerm. Den gir også en god gjennomgang av hvordan man kan brukerteste løsningene og lære av dem. Han forteller blant annet at så snart man gjør brukertesting vil man innse hvor mye folk bruker ting hele tiden uten å forstå hvordan de virker, eller har helt feile idéer om hvordan de virker.

Hva kan jeg ta med meg videre?

Det meste fra denne boken kan knyttes opp mot min oppgave og vil nok bli gjennomlest flere ganger underveis i utformingen. Kort oppsummert koker Steve Krug det ned til 5 hovedprinsipper for et enkelt og intuitivt brukergrensesnitt 5:

  1. Lag et klart visuelt hierarki på hver side
  2. Utnytt konvensjoner
  3. Del opp sider i klart definerte områder
  4. La det være innlysende hva som er klikkbart (eller tapbart)
  5. Minimer støy

 

I tillegg til dette har han laget 3 lover om brukervennlighet. Disse er:

  1. «Don’t make me think!»
  2. «It doesn’t matter how many times I have to click, as long as each click is a mindless unambiguous choice. »
  3. «Get rid of half the words on each page, then get rid of half of what’s left.»

Dette er regler som kan være nyttig å ha med seg gjennom hele prosessen med masteroppgaven.

Ethan Marcotte – Responsive webdesign

Denne boken har på relativt kort tid fått en høy status i webmiljøet. Dette er ikke rart, da den på en oversiktlig måte tar for seg hvordan designere og programmerere kan skape en fleksibel nettside som responderer etter skjermstørrelsen. Det hele handler om å benytte seg av en fleksibel grid-basert layout, fleksible bilder og medier, og «media queries» som definerer hva som skal skje ved ulike skjermstørrelser.

Hva kan jeg ta med meg videre?

Enkelte elementer i denne boken, som hvordan designe et fleksibelt grid kan være relevante for oppgaven videre. Siden denne boken i stor grad handler om hvordan du kan lage en nettside på tvers av enheter ble denne boken ikke helt nødvendig for oppgaven i det jeg konkluderte med at jeg ville ta utgangspunkt i native applikasjoner.

Fotnoter:

  1. Shirky, Clay (2008) Here Comes Everybody: How Change happens when people come together. Penguin Group. Location 354
  2. Vihn, Khoi (2010) Ordering disorder: Grid Principles in web design. New Riders Press. Location 43
  3. Pink, Daniel H. (2010) Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us. Canongate Books. Location 2815.
  4. Maeda, John. (2006) The Laws of Simplicity (Simplicity: Design, Technology, Business, Life) The MIT Press. Location 92.
  5. Krug, Steve. (2000) Don’t Make Me Think! A Common Sense Approach to Web Usability Que