2.2 Wikipedia

Forestill deg en verden hvor hvert enkelt menneske på denne planeten har fri adgang til summen av all menneskelig viten.
Jimmy Wales / grunnlegger av Wikipedia 1

For å starte dette prosjektet på en god måte er det nødvendig å se nærmere på innholdet jeg skal presentere. Ved å bare se på plattformene jeg vil konsentrere meg om, vil oppgaven overse et viktig element. Derfor er det viktig å se nærmere på Wikipedia som vil være innholdsleverandøren min i dette prosjektet, og ha dette i bakhodet gjennom resten av prosessen.

Bakgrunn

De fleste har hørt om Wikipedia. Dette er en av nettets største og mest populære nettsider. 2 Wikipedia er en unik informasjonsplattform ved at det er en åpen, webbasert, kollaborativ encyclopedi. Den ble først opprettet 15. januar 2001 og vokste raskt til et stort globalt prosjekt på flere språk. I dag består Wikipedia av over 15 millioner artikler på over 200 forskjellige språk. Den har innhold fra over en million registrerte brukere og utallige anonyme bidragsytere. 3

Wikipedia er en Wiki. Det vil si en nettside som gjør det mulig å lage og redigere et uendelig antall sammenlinkede nettsider på en lettvint måte ved hjelp av enkel markup eller WYSIWYG-redigering (What You See Is What You Get). 4 Det som gjør Wikier spesielle er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Ingen har dermed eierskap til sidene, og Wikier åpner på denne måten for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nettet. Wikier blir brukt både i bedrifter, skoler, organisasjoner, for personlige notater, intranett og for mer globale informasjonssystemer. Wikipedia er den største og mest brukte Wikien i verden. I snitt lastes 52 792 nettsider ned fra Wikipedia hvert sekund gjennom hele døgnet. 5

Wikipedia jobber med «Verdens største dugnad», å samle all menneskelig viten i et nettbasert leksikon. Denne dugnaden støttes av non-profit organisasjonen Wikimedia Foundation som driver alle Wikimedia sine nettsider. 6 Inntektene deres er basert på donasjoner, slik at innholdet ikke skal bli preget av behov for inntjening av penger. Dette gjør at f.eks. annonser ikke er nødvendig.

De sterkeste verdiene på Wikipedia, verdier som står bak hver eneste artikkel, er etterprøvbarhet og et nøytralt synspunkt. Et av målene til Wikipedia er å demokratisere kunnskap, slik at det ikke bare er de priviligerte og eliten som har tilgang til den. 7

Gjennomsnittsbidragsyteren på Wikipedia er 26 år. 8 Om fordelingen av bidragsytere deles i 4 like store deler er den ene delen yngre enn 18 år, den andre mellom 18 og 22, den tredje mellom 22 og 30 og den fjerde mellom 30 og 85 år. På Wikipedia er det en overvekt av mannlige bidragsytere, hele 86% er menn. Ser man derimot på antall lesere, stiger antall kvinnelige brukere til 30%.  På grunn av den unge snittalderen til Wikipedias bidragsytere, er det naturlig at ungdomsskole og videregående skole er det mest vanlige. 19% av bidragsyterne har likevel en mastergrad, 26% en bachelorgrad og 5% en PhD grad. 9 Det som er viktig å merke seg her er at dette er snakk om bidragsyterne, og ikke leserne på Wikipedia. 65.92% i den nevnte undersøkelsen 10 var kun lesere, men det er antatt at selve undersøkelsen er svært skjevfordelt da bidragsyterne på Wikipedia mest sannsynlig er mer motivert til å svare på en slik undersøkelse enn vanlige lesere.

Kulturanalyse

Som en del av masterprosjektet gjennomførte vi en kulturanalyse av prosjektet vårt. Her gikk jeg gjennom hovedsakelig statistikk fra Wikipedia, og hvem som bidro ol. Hovedfunnet mitt her var at «kultur skaper det selvsagte»: Det meste på Wikipedia som er selvsagt for en jevnlig bidragsyter er ikke naturlig for en førstegangsbruker. Dette gjelder f.eks. hvordan artikler skal formateres, og hvilke koder bidragsyteren skal benytte seg av. På denne måten skapes en treghet i forhold til rekruttering da det blir en terskel for nye brukere å komme inn, og aktive bidragsytere ikke ønsker å endre hvordan siden fungerer og ser ut. Slik bidrar Wikipedia selv til en skjevfordeling i bidrag, da det ikke er intuitivt og tydelig nok for nye brukere hvordan de kan bidra. Dette medfører også at nyrekrutterte bidragsytere lett faller fra, slik statistikken viser. 11

Den grå kurven viser aktive brukere, den blå viser brukere som fremdeles er aktive ett år etter at de gjorde sitt tiende bidrag. 12

Hovedtanken bak Wikipedia er likevel at hvem som helst kan bidra. Ser vi nærmere på statistikken bak bidragene ser vi at balansen mellom disse bidragsyterne er overraskende forutsigbar. Det er en stor variasjon i deltakelse i de fleste artiklene på Wikipedia. Et godt eksempel på dette er den engelske artikkelen om asfalt. Denne har f.eks 129 bidragsytere til sammen gjort 205 redigeringer på. Mesteparten av jobben er gjort av en liten andel av bidragsyterne, bare seks av bidragsyterne står for over én fjerdedel av teksten. 13 Denne distribusjonen mellom bidragsytere kalles «Power Law» og kan sees igjen utallige steder, også utenfor nettverdenen. I en ren «Power Law»-distribusjon er mellomrommet mellom første og andre posisjon større enn mellomrommet mellom andre og tredje og så videre. For en Wikipedia-artikkel kan du dermed anta at den nest mest aktive bidragsyteren har bidratt vesentlig mindre enn den mest aktive bidragsyteren.

Et eksempel på distribusjon av fotografier tatt under «2005 Coney Island Mermaid Parade» og delt på Flickr. Denne følger en tydelig Power Law fordeling. 14

Personlig erfaring

Wikipedia er en fantastisk innholdsside. Jeg bruker siden daglig for å sjekke fakta, og for å lære meg nye ting. Ofte havner jeg i en uendelig sti av uttallige interessante linker og sider jeg ikke klarer å slutte av. Jeg ønsker at personer i fremtiden også vil benytte seg av denne spennende nettsiden, og at de ikke opplever at dette er en utdatert nettside som har sett sine beste dager. Det er nå tydelig at Wikipedia ikke har fulgt utviklingen på nettet de siste årene, og i oppgaven min ønsker jeg derfor å se på hvordan Wikipedia spesielt kan tilpasses forskjellige touch-enheter som har kommet de siste årene. Kanskje Wikipedia kunne fått en ny oppblomstring av informasjon og brukere om den ble gjort mer brukervennlig og tilgjengelig på disse mediene?

Eksisterende identitet/funksjon

Wikier generelt, og spesielt Wikipedia, består hovedsakelig av masse tekst og linker som hverken er spesielt lettlest eller brukervennlig. Typografien er etter min mening dårlig optimalisert for skjermer. Dette er det flere grunner til. For det første er linjelengden til tider særdeles lang. For det andre tar ikke linjeavstanden hensyn til denne lange linjelengden, og du mister raskt fikseringspunktet på begynnelsen av linjen. Dette medfører at du ofte må lete etter hvilken linje du begynte å lese på. Skriftstørrelsen er også etter min mening i minste laget selv om det er valgt en god, tydelig skjermfont (Sans-serif som stort sett blir rendret som Verdana). Grunnen til at jeg mener dette er at bokstaver med runde former som f.eks p, o, d og ligndende begynner å gli inn i hverandre i denne skriftstørrelsen. Dette blir spesielt tydelig om du zoomer inn ett hakk på nettsiden og ser hvor lettere og tydeligere skriftbildet blir.

Screenshot av artikkelen om Islam på Wikipedia.

Den tekniske utviklingen har medført at Wikier står overfor flere utfordringer, blant annet knyttet til skjermstørrelse og leselighet på nett. Man regner nemlig med at flere vil koble seg på nett trådløst via smarttelefoner og lignende enn via PC allerede innen 2014. 15 Alle disse potensielle brukerne vil dermed få en dårligere brukeropplevelse blant annet fordi innholdet ikke er tilpasset lesbarhet på disse mediene. Dette kan videre føre til at de heller velger å bruke andre måter å skaffe den samme informasjonen på.

Hva kan jeg ta med meg videre?

Wikipedia er en av verdens største informasjonskilder. Designmessig er det mange grep som kan tas for å sikre at denne informasjonskilden stadig er aktuell og får frem innholdet sitt bedre. Ved blant annet å fokusere mer på håndholdte enheter kan flere koble seg opp mot Wikipedia, og informasjonen her bli mer utnyttet. Da innholdet er hovedsakelig tekst-basert er det viktig å fokusere på lesbarhet for å få dette frem best mulig.

Videre lesing: